Magnhild Eltoft

is from Egypt?

We met at a site where you can find penfriend or new friends. We talked together for a while at the site. We got to know eachother well, and learned to know eachother. Since his from Egypt, he's a muslim, and Ive learned a lot about the religion aswell. When you see a religion from a perspective, without knowing a thing about it, you can get a very bad picture, but Ive learned to know all of the good sides aswell.

Mido (or Mohammed) is 34 years old. Hes very good in english, wich makes it easier for us to communicate. That hes older than me, is a plus.  8 of 10 persons at the site where we met wanted to talk about sex, but he didnt. Mido thought me how to see things from more than one side, something that I appriciate today. He also thought me to appriciate what I have. I was in my teens, and didnt know much about life, other than what sircled around me back then (and that was not much)...

We talk every now and then over MSN and sometimes sms when the internet is down. Since its really expensive to send sms outside norway we dont do that so often. I allways get messages at new years eve and for my birthday, something that i allways look forward to and get exited about. Its fun to know that a person all across the world remembers my birthday - and he havent even met me in person!

Wich I can clearly see is that we live in two different worlds. He gets shocked if i say that I gave another boy a hug, or that I went partying. He isnt used to our world, like im not used to his. But nobody here thinks wrong about our way of living, just like they think the same about themselves. Ive learned a great deal about his "world" and I hope that he learned a lot from me aswell.

Another thing that Ive noticed is how much he appriciate life, and every day that comes. He has been thought to appriciate everything, and he doesnt complain about much. if hes sick, ofc, but who doesnt? Egypt can have over 40 degreese, and i would have complained as well.

The reason why I write to you about Mido right now, is because I miss him a great deal. If you have read the news, or watched the newschannels, then you know that Egypt is whiped off the internetmap. They dont have phones or any form of communication outside of egypt. I dont get any replies on emails or sms, and i miss to hear "todays happy message" either its about how lucky we are to be alive or that we should smile more. Mido is funny! He allways get me to laugh or smile, and he is allways honest! If I have a problem, I speak to him. Hes in Egypt, therefore hes neutral when I need advice.

I would very much like to meet him, but I dont know if Im capable. First, its unbelivable hard to get a passport from egypt to norway, thats why I have to go to Egypt. Second, I dont want to travel that far alone. Per-Anders said that he will travel with me, so that I can meet him, but now we cant go this fall anymore. Egypt is a mess, sorry, but the news put it that way, and I dont want to go there like this. But Im goint to meet him, SOME DAY! :) We have talked for so many years now, it would be a tragedy not to do it when he is one of the persons in this world that i trust the most and love the most!

Magi

Dæ værste e at eg vil ha alle tre :-( Galskap.

Janteloven lyder slik:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Random, I know...

Jeg innbiller meg ingenting. Jeg vet, og enklere er det ikke :-).

Borte bra,

men hjemme best.

Man vet ikke hva man har,

før man har hatt sjangsen til å savne det,

er det ikke det dem sier, a?

Jo...

or

keep calm

and carry on? ..

People cry.

Not because they're weak.

It's because they've been strong for too long.

Eg gjer opp..

...

En ting skal være sagt: Ingenting slår Lofoten. Greit, jeg var lei, jeg flyttet - men nå har jeg faktisk innsett hvor vakkert, sjeldent og enestående plassen er. Ingenting er som å gå langs stranda en solfylt sommerdag, dyppe tærne i vannet og se på måkene som flyver rundt omkring. Ingenting er som å streve i timer for å komme seg opp på et fjell, for å så se utover halve øysamfunnet og kjenne vinden ruske deg i håret. Ingenting kommer i nærheten av å sitte på verandaen å grille sammen med familien, høre fuglene kvitre og kjenne en litt kald, men helt ok pris i nakken. Ingenting slår havlufta som fyller lungene ute på havet, måkene som skriker etter fisk og kvalmen som brer seg i hele magen. Ingenting er som Lofoten.

To be continued :)

Da er jeg endelig kommet hjem fra arbeid, og har satt meg ned i sofaen hvor jeg skal slappe av i allefall 2 timer til. Jeg får nemlig ikke sove når jeg har vært på arbeid, iallefall ikke med en gang, så dermed må jeg se litt kjedelige programmer og lese blogger med lite interesangt innhold, de er ikke akkurat så vanskelig å finne.. ;-)

Om en måneds tid planlegger jeg å reise hjem til Lofoten igjen, denne gangen alene mest sannsynlig. Per-Anders har eksamener den uka jeg skal reise, og kan dermed ikke være med. VM i skreifiske går av stabelen slik som det gjør hver vinter, og for første gang vil jeg faktisk få med meg iallefall litt. Jeg har aldri vært gammel nok til å komme meg inn noen plasser, så har aldri giddet å dra av den grunn.

Tenker jeg blir i Lofoten i ei uke, hvor jeg skal treffe familie, fikse håret (og ja, jeg drar HELT til Lofoten for å fikse håret, jeg nekter å gå til noen frisør her nede) feste (!!!) og treffe venner. Må vel innom noen butikker (i og med at de faktisk har butikker i Lofoten, noe dem ikke har i en radius av en og en halv time her) for å finne meg noen godbiter!

Se så mye snø vi har fått, da! Når det melder snø her, så faller det 0,3 % av hva de melder. Nå har det ravet ned i over et døgn (tok dette bildet før det) og jeg er sikker på at det er en halvmeter mer snø. Heldigvis er det ikke noen tegn til vind her nede, da er det faktisk koselig med litt snø :-).

- Liker du sommer eller vinter best?

Magnhild

Vakre Jessica Alba er gravid for andre gang, i en alder av 30 år! Hun fikk sitt første barn for 1,5 år siden (Honor) og har vært mer aktiv enn noen sinne. Hun var med i hele 5 filmer i 2010, blant annet Little Fockers! Personlig mener jeg Jessica Alba er verdens vakreste kvinne, og elsker de fleste filmer hun har spilt i.

Åh, Bella er så nydelig! <3

"Jeg, Magnhild Eltoft, lover at jeg ikke skal mobbe andre. Jeg lover å bry meg, og gripe inn dersom jeg oppdager mobbing i min nærhet."

"I en fersk VG-undersøkelse svarer halvparten av alle nordmenn at de har blitt mobbet. Hver eneste dag går tusenvis av barn og unge til skolen med en følelse av frykt. Regjeringen har lovet å slå hardt ned på mobbing, men det er bare du og jeg som til syvende og sist kan sørge for at mobbingen tar slutt. (bry deg@facebook)

At det i dagens samfunn ikke legges større vekt på mobbing, er en skam. Det er alt for mange der ute som går til skole, jobb og div. aktiviteter som blir mobbet. At VG nå tar opp dette glemte temaet, setter jeg stor pris på. Gjennom sine hjemmesider og sin papirutgave poster de hver dag en rekke "leserhistorier" og statistikker som skal fange norges oppmerksomhet - noe jeg håper den til slutt gjør. Jeg vil her sette forkus på mobberne, og håper jeg iallefall kan nå ut til én av dem.

Det er så utrolig lett å slenge en kommentar her og en kommentar der, et lite blikk som sier mer enn du tror og å tilfeldigvis dulte borti noen på tur gjennom gangen. Det er alt for lett! Mobberne skjønner rett og slett ikke hva dem driver med, spør du meg. For dem er det en lek, noen ubetydelige ord som de ler litt av og glemmer i løpet av dagen. Men for mobbeofferet er det noen ord som gråtes over og aldri glemmes noen gang. Mobberne vet rett og slett ikke at disse blikkene og ordene kan ødelegge et helt liv. For ja - det kan de. Det er mange der ute som gjemmer seg, frykter vår fantastiske verden og som har angst. Selvtilliten kommer aldri tilbake, og til slutt ser de på seg selv slik som mobberne gjorde.

"Barn som mobbes lider ofte i stillhet. De kan bære med seg smertene resten av livet. Slik skal det ikke være i norsk skole i 2011." (mobbingiskolen.no)

Det finnes mer enn øyet kan se, sies det. Her snakkes det om engler, ånder og annet tull. Hvorfor ikke konsentrere oss om oss selv først, før vi begynner å se oppover? Det er alt for mye som skjer her nede per dags dato, til at vi kan rette oppmerksomheten bort. Om vi hadde brydd oss litt mer om hverandre, så hadde vi kanskje sett det litt før? Det er alt for mange barn og unge som gruer seg til skolen, går med hodet ned og som har fått selvtilliten sin hvisket bort før den i det hele tatt hadde sjangsen til å blomstre. Hvorfor er det slik at bare noen kan gå med rettete skuldre, hodet høyt og skinne for resten av verden? Problemet ligger i oss alle sammen, mener jeg.

Vi bryr oss ikke, ikke med andre enn oss selv. Hva gjør det vel om sidemannen blir mobbet, så lenge vi får være i fred? Er dette noe å være stolt av? Er det dette halvparten av oss går med hodet høyt over? DET ER GALT, SÅ GALT SOM DET KAN BLI! Om vi hadde brydd oss litt, sagt ifra, latt alle bli en del av en helhet og gjort litt mer for noen andre enn oss selv, hadde det ikke vært slik. Vi ser det ikke, for vi er opptatt med andre ting. Da spør jeg; hva er viktigere enn å se etter disse tegnene? Tegn på at sidemannen er mobbet. Tegn på at lillebror ikke har det bra. Tegn på at noe ikke er slik som det burde være.

Si meg.. HVA er viktigere enn det?! Vær så snill og fortell meg det, kjære dere.

Når dette er sagt håper jeg alle avgir mobbeløftet og holder seg til dette. Mobbing er en unødvendig og tidkrevende handling, som det ikke en eneste gang kommer noe godt ut av. Så hvorfor holde på slik da? Mange mener disse mobberne selv har lite selvtillit, det kan så være, men jeg tror ikke det hjelper å mobbe andre. Det ville de funnet ut ganske raskt. Hvor ligger da problemet? Er det mobbeofrene sin feil, da? Nei, det er det så avgjort ikke! De har aldri bedt noen mobbe dem, ei vil de bli mobbet. All oppmerksomhet, er ikke positiv oppmerksomhet. Ta det fra ei som vet det selv!

Jeg har selv skrevet ned og delt min historie om mobbing, du kan lese den HER. Og igjen, Thomas er IKKE hans virkelige navn, slik at det er sagt.

Vær så snill, gjør noe for stoppe mobbingen. Den minste ting kan hjelpe, enten du tror det eller ei. Jeg mener vi burde se innenfor våre egne grenser før vi skal se utover resten av verden, for å ikke snakke om opp på engler og annet tull!

- Hva mener du?

- Er mobbing et så stor problem som alle skal ha det til?

- Er du selv et mobbeoffer? Fortell din historie enten her, eller på mail!

- Magnhild Eltoft

Tidsfordriv.no

- Magnhild

Idag har jeg vært på job fra 08-16, hvor jeg så dro hjem for å gråte litt og for å synes synd på meg selv. Armen min blir bare værre og værre, og nå ser man klart at det er betennelse der. Hele armen verker og jeg ser ikke noen annen løsning enn å dra til legen med den, kanskje han kan gi meg noe som kan lindre smertene eller få bort betennelsen.

Nå sitter jeg å ser fotballkamp på storskjerm, etter at jeg og Per-Anders dro for å trene fotball. Treningen gikk ikke så bra, siden jeg får astma-lignende anfall hver gang jeg prøver å gjøre noe som får meg andpusten. Tror jeg burde få sjekket hva det er - for alt jeg vet kan jeg ha fått kols, hehe ;). Etter at kampen mellom England og Danmark er ferdig (2 - 1) skal jeg ringe til legevaka å høre om de har tid til å ta imot meg, for armen er til å gråte av :(. Nå høres jeg IKKE ut som ei pingle, jeg veit, men det er ganske slitsomt å skal bruke armen hele dagen på jobb for å så skal sove på den - og nei, jeg klarer ikke å sove på den andre armen.

Nå er det heldigvis bare 11 minutter igjen av kampen, så snart kommer jeg meg hjem. Har bare spist lomper ogen bolle idag, i og med at jeg har startet mitt store prosjekt - og jeg kjenner at jeg mangler energi til å bare gå bortover gulvet.. Tror kanskje ikke prosjektet mitt kommer til å fungere slik jeg hadde håpet på - i tillegg er lumper skikkelig STYGT :(.

- Hva har dere gjort idag?

- Magnhild

er fra Egypt?

Vi møttes inne på en side hvor du kan finne brev-venner og eventuelt nye venner. Vi snakket i over et år inne på siden hvor vi sendte "brev" frem og tilbake. Vi ble veldig godt kjent, og lærte hverandre å kjenne. Siden han er fra Egypt, er han muslim, og jeg lærte religionen godt å kjenne. Når man ser Islam utenfra, uten å egentlig vite noen om den, får man et veldig dårlig bilde, men jeg har lært å kjenne alle de positive sidene også (noe man IKKE fikk et lite innsyn om engang på skolen her nede. Religionen ble rett og slett mobbet. Så for dem av dere som sitter igjen med et "hat-islam" inntrykk, gjør hjemmeleksa deres).

Mido (eller Mohammed) er 34 år, og er professor ved universitetet i byen han bor i. Han underviser i engelsk, noe som gjør det lettere for oss å kommunisere. At han er en god del eldre enn meg, synes jeg er en stor fordel. 8 av 10 personer inne på siden vi møttes lette kun etter cam2cam-forhold eller lurte på om vi kunne skrive rollespill i form av sex-historier (noe jeg IKKE var interesert i). Mido lærte meg å se ting fra flere sider, noe jeg setter pris på den dag i dag. Han lærte meg også å sette pris på det jeg har, være glad i dem rundt meg, selv om det noen ganger ikke fristet. Jeg var bare 14-15 år den gang, og var midt inne i fjortis-perioden min, og kunne ikke så mye annet om livet enn det som kretset rundt meg. Lofoten var ikke akkurat verdens navle, så det vil si at det ikke var mye som kretset rundt meg den gang.

Vi snakker regelmessig over msn og noen ganger sms når nettet ikke er samarbeidsvillig. I og med at det er veldig dyrt å sende meldinger per telefon til utlandet, er ikke det så ofte. Bruker alltid å få meldinger til nyttår og til bursdagen min, noe som jeg setter stor pris på og som jeg alltid ser frem til. Er litt moro å vite at det sitter noen på andre siden av verden som husker bursdagen min, uten at de i det hele tatt har møtt meg.

Noe som er veldig tydelig er at vi lever i to verdener. Han blir sjokkert bare jeg sier at jeg gav noen en klem (og ta tenker jeg på det motsatte kjønn) eller at jeg gikk i singlet og shorts ute. Han er ikke vant til den vestlige verden og hvordan vi lever her, akkurat som at jeg ikke er vant til måten de lever der. Mannen er klart det favoriserte kjønn, og kvinnen kommer alltid i andre rekke. Men slik er det for dem. Ingen setter spørsmålstegn ved det, slik som vi gjør. Jeg sier ikke at det er slik det burde være, eller at jeg er for dette - men det er slik det er der, og en av kulturforskjellene som jeg merker mest.

En annen ting jeg ikke kan la være å legge merke til, er hvor mye han setter pris på livet og hver dag som kommer. Han har lært seg det å sette pris på alt, enten det er positivt eller negativt og klager ikke over mye. Er det noe negativt som kommer ut av ham, så er det isåfall at det er for varmt eller at han er syk. Egypt kan ha godt over 40 grader, og da skjønner jeg godt at han klager, for jeg svetter bort når det nærmer seg 30 grader ute.

Grunnen til at jeg skriver om Mido akkurat nå, er fordi jeg savner ham. Om dere har fulgt med på nyhetene så vet dere at Egypt er hvisket bort fra internett-kartet, de har verken mobiler eller noen form for kommunikasjon med utlandet. Jeg får verken svar på eposter eller meldinger, og jeg savner å høre dagens gladmelding, enten det er i form av hvor heldig vi er for å leve eller at vi burde spise mer godteri (fordi det er GODT). Mido er morsom! Han får meg til å le, og han er alltid oppriktig. Har jeg et problem, går jeg til ham. Han sitter som sagt i Egypt, og er nøytral når jeg trenger råd eller tips om noe.

Jeg har veldig lyst til å møte ham, men vet ikke helt om jeg tør. For det første er det utrolig vanskelig å få et pass for ham, dermed må jeg reise helt til Egypt. For det andre vil jeg ikke reise så langt alene. Per-Anders sa at om jeg ville kunne vi reise på ferie dit en gang, men jeg tror ikke det passer helt i år, nå som det er demonstrasjoner og litt av hvert som foregår der nede. Men en gang, skal jeg møte ham :). Vi har snakket sammen i flere år, og det ville vært for dumt å ikke treffe ham, når han er en av de personene her i verden jeg stoler mest på!

- Har du noen brev-venner? Isåfall, kunne du tenkt deg til å møte dem?

- Magnhild

?? ..

ALLTID skal jeg skade meg. Jeg virker sikkert som den evige hypokonder, men jeg er faktisk nesten alltid skada en eller annen plass. Akkurat nå har jeg et kutt i fingeren og et stort brannsår på underarmen. Og i tillegg sparka jeg tåa inn i dør karmen i sted.. Skjønner ikke helt hvordan det er mulig, jeg.. Skal ta bildet av armen i morgen, så får dere se!

Slenger med et gammelt bilde av meg (1,5 år siden). En dag skal jeg komme meg inn i de klærne igjen! Hvor mange kg siden dette er, kan vi ta en annen gang. Skal nemlig starte et ganske stort prosjekt snart :).

Det var en gang ... Juli 2009

MEN, jeg hadde ingen rumpe da :O Str 34 i bukse, og jeg fylte den ikke engang. Takk gud for ghetto-rumpa jeg har i dag :)

Æsj. Nå skal jeg sove! Har vært på jobb i dag (16-24) så er veldig trøtt. Blir fohåpentligvis penger av det :)

God natt.